Resiebrev fra Sentral-Amerika

Da var det endelig tid for en liten stor oppdatering fra 4 veldig fornoeyde jenter paa tur!

Kaoset starta da vi ankom Gardemoen og skulle sjekke inn og det viste seg at Lene (av en aller annen grunn) ikke hadde elektronisk pass. Det betyr nemlig ingen adgang til usa, uansett, selv om vi bare skulle mellomlande der. Hun hadde da valget om aa sette seg paa toget hjem, eller kjoepe ny flybillett som gikk utenom de forente stater. sporty som hun r slo hun til paa siste alternativ og gleden var stor da vi alle igjen var samlet i cancun, mexico.

Foerste natt tilbragte vi paa dormitory med 10 andre reiseglade mennesker. d ble en varm natt. hoppende glade ble vi ogsa da vi moette to svenske jenter som skulle til usa og ikke lenger hadde bruk for deres Lonely PLanet om mellom-amerika, d r backpackeres bibel og den har vi hatt veldig go nytte av (vaar ble nemlig lagt igjen i Norge). like etter frokost satte vi oss paa halvannen times busstur soerover til Tulum, et sted vi ble anbefalt. Og der, bak buskas og traer, kom vi til paradis. turkist vann, hvit sand, palmer og straahytter - d var nydelig! fikk skikkelig Fiji-feeling. dette hadde vi ikke regna med, men d var ikke vanskelig aa tilpasse seg de nye omgivelsene. saa der ble d bading, soling, vollyball med argentinere og nye venner fra mexico. neste morgen sto jeg opp tidlig for aa se soloppgangen og den var upaaklagelig:)

like foer vi skulle sjekke ut, spiste vi lunch, og til vaar store overraskelse hadde vi ikke nok penger til aa betale med - en smule flaut. vi lurte paa om vi kunne ta en sang og proeve aa samle inn litt penger, men betjeningen var ikke saa gira paa d. heldigvis sa den ene kelner`n at han kunne kjoere oss inn til sentrum og ta ut penger, saa d ordna seg veldig greit. en skulle tro etter den opplevelsen at vi hadde laert aa hele tiden ha nok kontanter, men neida...

etter en natt i paradis tok vi bussen videre soerover til grensa til Belize hvor vi maatte overnatte for aa ta bussen videre neste morgen. vi sto opp halv 5 og ble moett med en skikkelig skranglekasse av en buss. en smule skeptisk satte vi oss paa og traff 3 norske jenter som senere skulle vise seg aa bli dagens helter. turen med bussen gikk overraskende greit, men da vi kom til grensa mellom Belize og Guatemala fikk vi problemer. Foerst maatte vi betale oss ut av Belize med penger vi ikke hadde. What to do? naermeste ATM var halvannen time unna... d var da de norske jentene kom til unnsetning og laante oss penger. de hadde paa krona nok til at alle 4 kunne betale. Etter 200 meter var det tid for aa betale seg inn i Guatemala, med penger vi fortsatt ikke hadde... enda en gang var d godt aa ha noen litt bedre forbredte dansker med paa bussen, som med glede laante oss penger. vi bestemte oss da for alltid aa soerge for aa ha nok kontanter klare...

etter 10 timer pa humpetitten humpetatten-bussen var vi fremme i Flores i Guatemala, en meget koslig liten by. paasken r jo hoeytid ogsaa her og de lagde flotte bilder i gatene av sand i mange farger, foer de senere pàa kvelden marsjerte over disse i en veldig prosesjon. vi bestilte en tur til Tikal, hvor d r verdenskjente Maya-ruiner. D betydde at d var rise and shine allerde saa tidlig som halv 3 paa morran (eller om kvelden om du vil). d ble en stor kulturaer opplevese. vi traska innover og oppover i tussmoerke etterfulgt av en kjempelang og bratt trapp opp til en av pyramide hvor vi saa utover jungelen med en og annen pyramidetopp her og der. d var overskyet saa vi fikk ikke en soloppgang d var mye aa skryte av, men med utsikten og lyden av fulgekvitter og broeleaper som hoertes ut som loever, ble de en flott opplevelse. etterpaa fikk vi guidet tur i ruinene og klatra ogsaa opp paa noen av pyramidene (60 - 70 meter heoye). d var veldig bratt og jeg skal vaere den foerste til aa innroemme at jeg angra en smula da jeg sto paa toppen av den siste pyramiden og saa hvor bratt trappa som vi skulle gaa/klatre ned var. jeg kjente smaken av hoeydeskrekk i munnen. men d skal ogsaa sies at d r den enste gangen jeg har vaert redd saa langt paa turen:)

tilbake i Flores skulle vi ta en buss videre soerover til en ny by. vi begynte paa den tiden aa bli en smule bekymret for om vi skulle rekke aa vaere i La Ceiba, Honduras den 10., som vi hadde avtalt med flyveren som skulle fly oss inn i junglen. d hadde vaert altfo kjipt aa komme for seint til d. saa vi bestemte oss for aa komme oss fortest mulig nedover og saa bortover til Honduras. til stor frustrajon kom aldri bussen som skulle ta oss videre, grunnet en ulykke paa veien ble vi fortalt. vi fikk pengene tilbake og ble anbefalt aa ta bussen videre tidlig neste morgen. men d hadde jo ikke vi tid til! saa i hurtig gange marsjerte vi til neste busstasjon i haap paa d beste. der ble vi fortalt at d ikke gikk noen buss, men d var noen som kjoerte lokalminibuss som mente d var veldig lurt av oss aa kjore med de halvveis til den byen vi hadde satt som maal. d var mye bedre enn ingenting, saa etter en kjapp samtale innad i reisegjengen, bestemte vi oss for aa takke ja til tilbudet. D var veldig lurt av skulle d vise seg. etter to timer ble vi sluppet av ved et veldig kosli hostel hvor vi sov i to smaahytter bygd paa stolper. skulle gjerne hatt et par dager der, men med en tanke tidspress hengende over oss bestilte vi en taxi sammen med en amerikansk dame og hennes soenn. taxien vi bestilte hadde kun 5 seter saa vi 4 satt i baksetene med to sekker paa fanget, mens moren og soennen satt sammen i setet foran. d ble to varme og trange timer.

framme i Rio Dolce, etter en mengde forseok av en mindre hyggelig mann som proevde aa overbevise oss om aa kjoere oss oppover elva i baat, bestemte vi oss for aa fortsette aa kjoere lokalminibussen som var d billigste alternativ. og der ble det for alvor trangt. her betalte vi ikke for et sete til neste by, men kun for frakten. vi ble stua sammen som hoener i en kasse. hele 24 personer i en en minivan med 15 seteplasser klarte de aa faa plass til. saa etter ca 3 timer med gjennomvaate klaer av svette kom vi til grensa mellom guatemala og honduras. der hadde vi SELVFOELGELIG mer enn nok penger til aa betrale for oss og satsa paa aa ta en buss videre derfra. d var godt aa vite at vi naa var paa honduransk grunn og garantert ville rekke aa vaere i La CEiba den 10. paa grensa kom jeg i snakk med en hyggelig fyr og da han skulle dra var Lene saa lur at hun spurte han om vi kunne sitte paa til der hvor bussen gikk (som ifolge Lonely Planet skulle vaere 5 min unna med bil). til jubel i forsamlingen viste det seg at han skulle helt til San Pedro som ogsaa var vaart maal, og vi kunne sitte paa helt gratis!!!! saa i stedet for en sliten buss kjoerte vi en behagelig bil med hyggelig selskap. hadde mamma vaert med paa den kjoereturen hadde hun vel gaatt av etter 500 meter, for jeg skal si d gikk radig for seg og enkelte oeyeblikk foelte jeg at jeg var med i filmen the Fast and the Furious. men var kjaere kamerat hadde full kontroll(?) og vi kom oss til busstasjonen hvor vi tok bussen videre til La Ceiba. og for en buss! d var luskusbuss med stor L! Doer inn til sjaafoeren, egen bussvert, gratis snacks og drikke og skikkelig sikkerhetskontroll (de tok til og med bilde av psasjerene!). saa i gaar kveld kunne vi puste lettet ut, maalet var naadd og d med to dagers margin:)

saa naa bor vi paa et veldig deilig hotell med svoemmebasseng og har et
par rolige dager uten reising. vi har ogsaa faatt ordna transport tilbake til Cancun, Mexico som ogsaa har vaert et lite uromoment for oss. og imorra drar vi inn i jungelen! halvannen timers kjoretur i smaafly blir en stor opplevelse. og d blir veldig goey aa treffe de norske der inne og se hvordan de og de innfoedte lever:)

d skal vaere sagt at vi har vaert utrolig heldige saa langt. alt har, til slutt, ordna seg meget, meget greit for oss. og jeg skal si dere at gaar ikke paa flaks, men det at vi har en god og mektig Gud i ryggen. hvilken lykke!

haaper d staar bra til med alle dere der hjemme!

*tonje*