Monday, November 29, 2010
winter wonderland
Vinter i Århus varmer mitt hjerte! Jeg sitter på rommet mitt og kikker ut på snødekte tak og hører en og annen bil spole forbi leiligheten. Jeg har kaffe i koppen og hjemmelaget chocolate chip på tallerkenen. Lagde de igår for første gang om de ble sinnsykt gode!:)
I senga over meg har jeg en sovende kjæreste som er utslått etter 2 netter med høy feber og lite søvn. Han har svettet så man skulle tro han allerede har gjennomført den Ironman'en han drømmer om, stakkars gutten min. Leser derfor hjemme idag, er så koselig å kunne passe litt på han;)
I går besøkte vi Mikkels's mamma og det er virkelig en fornøyelse. Jeg koser meg så og føler meg veldig hjemme hos henne og mannen. Vi lagde snølykt utenfor og spiste god mat. Mikkel var sjefskokken og beordret oss rundt med stor autoritet til å utføre mindre oppgaver, mens hadde styr på det hele:) desserten bestod av min favoritt: brownies og is. men her i DK r d ikke noe som heter ferdigpakke-brownies, så de var laget på kjærlighet og grundige, rolige armbevegelser for å oppnå den luftige, seige, deilige konsistensen - Mission Acomplished!
Vi feira åsså litt bursdagen min igår, siden vi ikke skal være sammen imorra pga klinikk-opphold. Jeg fikk en kjempfin rød treningstrøye og nye øretelefoner av Mikkel-min<3
På skolen er det Patologi som står på timeplanen med 10 timer undersning fordelt på man, tirs og onsdag per uke. Det betyder mye fritid og behov for en del selvdisiplin. Er fantastisk deilig med late dager og nyter det veldig, selv om jeg ikke er helt à jour med lesinga. Pytt, pytt, hva gjør vel det. Det skal nok gå til eksamen allikevel:)
Som dere sikkert skjønner så koser jeg meg sort om dagen! Livet er veldig godt og jeg er veldig takknemlig!!!!!!!!!!!!
Gleder meg stort over at dere åsså har d bra! Er så gøy å ha så bra kontakt med dere selvom vi er langt i fra hverandre til tider:)
<3
I senga over meg har jeg en sovende kjæreste som er utslått etter 2 netter med høy feber og lite søvn. Han har svettet så man skulle tro han allerede har gjennomført den Ironman'en han drømmer om, stakkars gutten min. Leser derfor hjemme idag, er så koselig å kunne passe litt på han;)
I går besøkte vi Mikkels's mamma og det er virkelig en fornøyelse. Jeg koser meg så og føler meg veldig hjemme hos henne og mannen. Vi lagde snølykt utenfor og spiste god mat. Mikkel var sjefskokken og beordret oss rundt med stor autoritet til å utføre mindre oppgaver, mens hadde styr på det hele:) desserten bestod av min favoritt: brownies og is. men her i DK r d ikke noe som heter ferdigpakke-brownies, så de var laget på kjærlighet og grundige, rolige armbevegelser for å oppnå den luftige, seige, deilige konsistensen - Mission Acomplished!
Vi feira åsså litt bursdagen min igår, siden vi ikke skal være sammen imorra pga klinikk-opphold. Jeg fikk en kjempfin rød treningstrøye og nye øretelefoner av Mikkel-min<3
På skolen er det Patologi som står på timeplanen med 10 timer undersning fordelt på man, tirs og onsdag per uke. Det betyder mye fritid og behov for en del selvdisiplin. Er fantastisk deilig med late dager og nyter det veldig, selv om jeg ikke er helt à jour med lesinga. Pytt, pytt, hva gjør vel det. Det skal nok gå til eksamen allikevel:)
Som dere sikkert skjønner så koser jeg meg sort om dagen! Livet er veldig godt og jeg er veldig takknemlig!!!!!!!!!!!!
Gleder meg stort over at dere åsså har d bra! Er så gøy å ha så bra kontakt med dere selvom vi er langt i fra hverandre til tider:)
<3
Friday, November 19, 2010
nostalgi
Ajaj.. dette bringer meg tilbake i tid noen år.. for en blogg! vi hadde hatt den mest leste bloggen i norge hadde vi fortsatt slik, det er jeg sikker på ;) vi får se om livredningen din blir så vellykket tonje.. :)
så god du er kristin, nynorsk er respekt!
Jeg sitter også å forsøker å hente frem siste rest av motivasjon før jeg drar til Paris (!)
Det er ikke lett. Jeg har lakket negler, sett på en spennende dokumentar på nrk, sjekket posten (karakterene fra ansgar som skal videre til DK skulle vært her i dag, men kom ikke), sjekket nettbank (har ikke fått lån/stip på to mnd, litt upraktisk med tanke på helga..) og sjekket været i Paris!! Med andre ord: Jeg gleder meg!!!
Og så tenkte jeg på deg Tonje, sist jeg var i Frankrike var på den uforglemmelige familieturen vår til den franske rivieraen. Det var fint det!
Selv om jeg har lagt merke til et forstyrrende element i noen av bildene i etterkant - meg! Jeg er glad jeg ikke var så opptatt av utseende på den tiden. Da hadde jeg kanskje ikke sett så fornøyd ut.. haha! Lang, syltynn, briller, kort rett hår, regulering.
Jeg vender på ny tilbake til dette vakre landet, denne gangen uten så mye metall i fjeset og en del flere kilo på kroppen, sikkert enda flere på flyet hjem igjen (!)
Jeg gleder meg også til en ting til: julegjensyn med dere jentene mine! Det blir så stas det!!
Jeg er så uendelig glad i dere, og tenker ofte på akkurat det: hvor mye dere betyr for meg <3 Så fint at vi kan ha så gode relasjoner selv om vi ikke er på samme sted alltid, det har jo faktisk gått en del år siden vi alle bodde i samme by!
Au revoair, eller noe sånt!
så god du er kristin, nynorsk er respekt!
Jeg sitter også å forsøker å hente frem siste rest av motivasjon før jeg drar til Paris (!)
Det er ikke lett. Jeg har lakket negler, sett på en spennende dokumentar på nrk, sjekket posten (karakterene fra ansgar som skal videre til DK skulle vært her i dag, men kom ikke), sjekket nettbank (har ikke fått lån/stip på to mnd, litt upraktisk med tanke på helga..) og sjekket været i Paris!! Med andre ord: Jeg gleder meg!!!
Og så tenkte jeg på deg Tonje, sist jeg var i Frankrike var på den uforglemmelige familieturen vår til den franske rivieraen. Det var fint det!
Selv om jeg har lagt merke til et forstyrrende element i noen av bildene i etterkant - meg! Jeg er glad jeg ikke var så opptatt av utseende på den tiden. Da hadde jeg kanskje ikke sett så fornøyd ut.. haha! Lang, syltynn, briller, kort rett hår, regulering.
Jeg vender på ny tilbake til dette vakre landet, denne gangen uten så mye metall i fjeset og en del flere kilo på kroppen, sikkert enda flere på flyet hjem igjen (!)
Jeg gleder meg også til en ting til: julegjensyn med dere jentene mine! Det blir så stas det!!
Jeg er så uendelig glad i dere, og tenker ofte på akkurat det: hvor mye dere betyr for meg <3 Så fint at vi kan ha så gode relasjoner selv om vi ikke er på samme sted alltid, det har jo faktisk gått en del år siden vi alle bodde i samme by!
Au revoair, eller noe sånt!
Tuesday, November 16, 2010
STUDIEDAG!
kjære girlsan mine. kjente bare jeg måtte ta en god pause i mitt nynorskarbeid. Her sitter jeg på skolen en tirsdagskveld, klokken er fem over syv og jeg her planer om å være her til halv ni. en tolvtimers skoledag har jeg neimen ikke hatt før, men det var kanskje på tide i denne studietilværelsen! jeg skriver en nynorsk analyse av ei bildebok for 3-6 åringer på åtte sider, det er ikke for lite det! kjære motivasjon kom til meg sier jeg bare. men men, det går helst bra. med tanke på dere kjære studievenner har jeg ingenting å klage over, jeg er så stolt av dere.
Gleder meg masse masse til å se alle til jul, om vi så bare får til en kveld eller to alle sammen. Men det blir superkoselig som alltid. Håper dere alle har en nydelig dag(kveld). Jeg var forresten i oslo i helgen og møtte Martines kjæreste. det var staas! kjempekoselig kafetur med heidi, hanne b, martine og Pø(som martine omtaler han). jeg skal snart få trekt lodd om hvem som ska gi til hvem, itilfelle folk trenger litt tid på å planlegge hva man skal kjøpe.
veldig glad i dere alle sammen, det vet dere! stort smask fra en geek på UIA
Thursday, November 11, 2010
CPR
push, push, push, push, push, push, push... 2 x innblåsninger - push, push, push, push, push, push...
I et iherdig forsøk på å gjenopplive bloggen vår etter at facebook-vinden fejet over oss alle og sendte bloggen vår i en vinterdvale på nesten 4 år, prøver jeg nå å puste nytt liv i sida vår. Lar det seg gjøre, eller er det for sent? Har oksygenmangelen medført så store skader at det aldri vil bli som det en gang var? Dette vites ikke, men jeg tar sjansen og fortsetter med å "pushe" og blåse. Uansett utfall er det værd et forsøk...
Forresten GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN, SMUKKE TONE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Forresten GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN, SMUKKE TONE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Wednesday, May 30, 2007
Monday, April 9, 2007
Resiebrev fra Sentral-Amerika
Da var det endelig tid for en liten stor oppdatering fra 4 veldig fornoeyde jenter paa tur!
Kaoset starta da vi ankom Gardemoen og skulle sjekke inn og det viste seg at Lene (av en aller annen grunn) ikke hadde elektronisk pass. Det betyr nemlig ingen adgang til usa, uansett, selv om vi bare skulle mellomlande der. Hun hadde da valget om aa sette seg paa toget hjem, eller kjoepe ny flybillett som gikk utenom de forente stater. sporty som hun r slo hun til paa siste alternativ og gleden var stor da vi alle igjen var samlet i cancun, mexico.
Foerste natt tilbragte vi paa dormitory med 10 andre reiseglade mennesker. d ble en varm natt. hoppende glade ble vi ogsa da vi moette to svenske jenter som skulle til usa og ikke lenger hadde bruk for deres Lonely PLanet om mellom-amerika, d r backpackeres bibel og den har vi hatt veldig go nytte av (vaar ble nemlig lagt igjen i Norge). like etter frokost satte vi oss paa halvannen times busstur soerover til Tulum, et sted vi ble anbefalt. Og der, bak buskas og traer, kom vi til paradis. turkist vann, hvit sand, palmer og straahytter - d var nydelig! fikk skikkelig Fiji-feeling. dette hadde vi ikke regna med, men d var ikke vanskelig aa tilpasse seg de nye omgivelsene. saa der ble d bading, soling, vollyball med argentinere og nye venner fra mexico. neste morgen sto jeg opp tidlig for aa se soloppgangen og den var upaaklagelig:)
like foer vi skulle sjekke ut, spiste vi lunch, og til vaar store overraskelse hadde vi ikke nok penger til aa betale med - en smule flaut. vi lurte paa om vi kunne ta en sang og proeve aa samle inn litt penger, men betjeningen var ikke saa gira paa d. heldigvis sa den ene kelner`n at han kunne kjoere oss inn til sentrum og ta ut penger, saa d ordna seg veldig greit. en skulle tro etter den opplevelsen at vi hadde laert aa hele tiden ha nok kontanter, men neida...
etter en natt i paradis tok vi bussen videre soerover til grensa til Belize hvor vi maatte overnatte for aa ta bussen videre neste morgen. vi sto opp halv 5 og ble moett med en skikkelig skranglekasse av en buss. en smule skeptisk satte vi oss paa og traff 3 norske jenter som senere skulle vise seg aa bli dagens helter. turen med bussen gikk overraskende greit, men da vi kom til grensa mellom Belize og Guatemala fikk vi problemer. Foerst maatte vi betale oss ut av Belize med penger vi ikke hadde. What to do? naermeste ATM var halvannen time unna... d var da de norske jentene kom til unnsetning og laante oss penger. de hadde paa krona nok til at alle 4 kunne betale. Etter 200 meter var det tid for aa betale seg inn i Guatemala, med penger vi fortsatt ikke hadde... enda en gang var d godt aa ha noen litt bedre forbredte dansker med paa bussen, som med glede laante oss penger. vi bestemte oss da for alltid aa soerge for aa ha nok kontanter klare...
etter 10 timer pa humpetitten humpetatten-bussen var vi fremme i Flores i Guatemala, en meget koslig liten by. paasken r jo hoeytid ogsaa her og de lagde flotte bilder i gatene av sand i mange farger, foer de senere pàa kvelden marsjerte over disse i en veldig prosesjon. vi bestilte en tur til Tikal, hvor d r verdenskjente Maya-ruiner. D betydde at d var rise and shine allerde saa tidlig som halv 3 paa morran (eller om kvelden om du vil). d ble en stor kulturaer opplevese. vi traska innover og oppover i tussmoerke etterfulgt av en kjempelang og bratt trapp opp til en av pyramide hvor vi saa utover jungelen med en og annen pyramidetopp her og der. d var overskyet saa vi fikk ikke en soloppgang d var mye aa skryte av, men med utsikten og lyden av fulgekvitter og broeleaper som hoertes ut som loever, ble de en flott opplevelse. etterpaa fikk vi guidet tur i ruinene og klatra ogsaa opp paa noen av pyramidene (60 - 70 meter heoye). d var veldig bratt og jeg skal vaere den foerste til aa innroemme at jeg angra en smula da jeg sto paa toppen av den siste pyramiden og saa hvor bratt trappa som vi skulle gaa/klatre ned var. jeg kjente smaken av hoeydeskrekk i munnen. men d skal ogsaa sies at d r den enste gangen jeg har vaert redd saa langt paa turen:)
tilbake i Flores skulle vi ta en buss videre soerover til en ny by. vi begynte paa den tiden aa bli en smule bekymret for om vi skulle rekke aa vaere i La Ceiba, Honduras den 10., som vi hadde avtalt med flyveren som skulle fly oss inn i junglen. d hadde vaert altfo kjipt aa komme for seint til d. saa vi bestemte oss for aa komme oss fortest mulig nedover og saa bortover til Honduras. til stor frustrajon kom aldri bussen som skulle ta oss videre, grunnet en ulykke paa veien ble vi fortalt. vi fikk pengene tilbake og ble anbefalt aa ta bussen videre tidlig neste morgen. men d hadde jo ikke vi tid til! saa i hurtig gange marsjerte vi til neste busstasjon i haap paa d beste. der ble vi fortalt at d ikke gikk noen buss, men d var noen som kjoerte lokalminibuss som mente d var veldig lurt av oss aa kjore med de halvveis til den byen vi hadde satt som maal. d var mye bedre enn ingenting, saa etter en kjapp samtale innad i reisegjengen, bestemte vi oss for aa takke ja til tilbudet. D var veldig lurt av skulle d vise seg. etter to timer ble vi sluppet av ved et veldig kosli hostel hvor vi sov i to smaahytter bygd paa stolper. skulle gjerne hatt et par dager der, men med en tanke tidspress hengende over oss bestilte vi en taxi sammen med en amerikansk dame og hennes soenn. taxien vi bestilte hadde kun 5 seter saa vi 4 satt i baksetene med to sekker paa fanget, mens moren og soennen satt sammen i setet foran. d ble to varme og trange timer.
framme i Rio Dolce, etter en mengde forseok av en mindre hyggelig mann som proevde aa overbevise oss om aa kjoere oss oppover elva i baat, bestemte vi oss for aa fortsette aa kjoere lokalminibussen som var d billigste alternativ. og der ble det for alvor trangt. her betalte vi ikke for et sete til neste by, men kun for frakten. vi ble stua sammen som hoener i en kasse. hele 24 personer i en en minivan med 15 seteplasser klarte de aa faa plass til. saa etter ca 3 timer med gjennomvaate klaer av svette kom vi til grensa mellom guatemala og honduras. der hadde vi SELVFOELGELIG mer enn nok penger til aa betrale for oss og satsa paa aa ta en buss videre derfra. d var godt aa vite at vi naa var paa honduransk grunn og garantert ville rekke aa vaere i La CEiba den 10. paa grensa kom jeg i snakk med en hyggelig fyr og da han skulle dra var Lene saa lur at hun spurte han om vi kunne sitte paa til der hvor bussen gikk (som ifolge Lonely Planet skulle vaere 5 min unna med bil). til jubel i forsamlingen viste det seg at han skulle helt til San Pedro som ogsaa var vaart maal, og vi kunne sitte paa helt gratis!!!! saa i stedet for en sliten buss kjoerte vi en behagelig bil med hyggelig selskap. hadde mamma vaert med paa den kjoereturen hadde hun vel gaatt av etter 500 meter, for jeg skal si d gikk radig for seg og enkelte oeyeblikk foelte jeg at jeg var med i filmen the Fast and the Furious. men var kjaere kamerat hadde full kontroll(?) og vi kom oss til busstasjonen hvor vi tok bussen videre til La Ceiba. og for en buss! d var luskusbuss med stor L! Doer inn til sjaafoeren, egen bussvert, gratis snacks og drikke og skikkelig sikkerhetskontroll (de tok til og med bilde av psasjerene!). saa i gaar kveld kunne vi puste lettet ut, maalet var naadd og d med to dagers margin:)
saa naa bor vi paa et veldig deilig hotell med svoemmebasseng og har et
par rolige dager uten reising. vi har ogsaa faatt ordna transport tilbake til Cancun, Mexico som ogsaa har vaert et lite uromoment for oss. og imorra drar vi inn i jungelen! halvannen timers kjoretur i smaafly blir en stor opplevelse. og d blir veldig goey aa treffe de norske der inne og se hvordan de og de innfoedte lever:)
d skal vaere sagt at vi har vaert utrolig heldige saa langt. alt har, til slutt, ordna seg meget, meget greit for oss. og jeg skal si dere at gaar ikke paa flaks, men det at vi har en god og mektig Gud i ryggen. hvilken lykke!
haaper d staar bra til med alle dere der hjemme!
*tonje*
Kaoset starta da vi ankom Gardemoen og skulle sjekke inn og det viste seg at Lene (av en aller annen grunn) ikke hadde elektronisk pass. Det betyr nemlig ingen adgang til usa, uansett, selv om vi bare skulle mellomlande der. Hun hadde da valget om aa sette seg paa toget hjem, eller kjoepe ny flybillett som gikk utenom de forente stater. sporty som hun r slo hun til paa siste alternativ og gleden var stor da vi alle igjen var samlet i cancun, mexico.
Foerste natt tilbragte vi paa dormitory med 10 andre reiseglade mennesker. d ble en varm natt. hoppende glade ble vi ogsa da vi moette to svenske jenter som skulle til usa og ikke lenger hadde bruk for deres Lonely PLanet om mellom-amerika, d r backpackeres bibel og den har vi hatt veldig go nytte av (vaar ble nemlig lagt igjen i Norge). like etter frokost satte vi oss paa halvannen times busstur soerover til Tulum, et sted vi ble anbefalt. Og der, bak buskas og traer, kom vi til paradis. turkist vann, hvit sand, palmer og straahytter - d var nydelig! fikk skikkelig Fiji-feeling. dette hadde vi ikke regna med, men d var ikke vanskelig aa tilpasse seg de nye omgivelsene. saa der ble d bading, soling, vollyball med argentinere og nye venner fra mexico. neste morgen sto jeg opp tidlig for aa se soloppgangen og den var upaaklagelig:)
like foer vi skulle sjekke ut, spiste vi lunch, og til vaar store overraskelse hadde vi ikke nok penger til aa betale med - en smule flaut. vi lurte paa om vi kunne ta en sang og proeve aa samle inn litt penger, men betjeningen var ikke saa gira paa d. heldigvis sa den ene kelner`n at han kunne kjoere oss inn til sentrum og ta ut penger, saa d ordna seg veldig greit. en skulle tro etter den opplevelsen at vi hadde laert aa hele tiden ha nok kontanter, men neida...
etter en natt i paradis tok vi bussen videre soerover til grensa til Belize hvor vi maatte overnatte for aa ta bussen videre neste morgen. vi sto opp halv 5 og ble moett med en skikkelig skranglekasse av en buss. en smule skeptisk satte vi oss paa og traff 3 norske jenter som senere skulle vise seg aa bli dagens helter. turen med bussen gikk overraskende greit, men da vi kom til grensa mellom Belize og Guatemala fikk vi problemer. Foerst maatte vi betale oss ut av Belize med penger vi ikke hadde. What to do? naermeste ATM var halvannen time unna... d var da de norske jentene kom til unnsetning og laante oss penger. de hadde paa krona nok til at alle 4 kunne betale. Etter 200 meter var det tid for aa betale seg inn i Guatemala, med penger vi fortsatt ikke hadde... enda en gang var d godt aa ha noen litt bedre forbredte dansker med paa bussen, som med glede laante oss penger. vi bestemte oss da for alltid aa soerge for aa ha nok kontanter klare...
etter 10 timer pa humpetitten humpetatten-bussen var vi fremme i Flores i Guatemala, en meget koslig liten by. paasken r jo hoeytid ogsaa her og de lagde flotte bilder i gatene av sand i mange farger, foer de senere pàa kvelden marsjerte over disse i en veldig prosesjon. vi bestilte en tur til Tikal, hvor d r verdenskjente Maya-ruiner. D betydde at d var rise and shine allerde saa tidlig som halv 3 paa morran (eller om kvelden om du vil). d ble en stor kulturaer opplevese. vi traska innover og oppover i tussmoerke etterfulgt av en kjempelang og bratt trapp opp til en av pyramide hvor vi saa utover jungelen med en og annen pyramidetopp her og der. d var overskyet saa vi fikk ikke en soloppgang d var mye aa skryte av, men med utsikten og lyden av fulgekvitter og broeleaper som hoertes ut som loever, ble de en flott opplevelse. etterpaa fikk vi guidet tur i ruinene og klatra ogsaa opp paa noen av pyramidene (60 - 70 meter heoye). d var veldig bratt og jeg skal vaere den foerste til aa innroemme at jeg angra en smula da jeg sto paa toppen av den siste pyramiden og saa hvor bratt trappa som vi skulle gaa/klatre ned var. jeg kjente smaken av hoeydeskrekk i munnen. men d skal ogsaa sies at d r den enste gangen jeg har vaert redd saa langt paa turen:)
tilbake i Flores skulle vi ta en buss videre soerover til en ny by. vi begynte paa den tiden aa bli en smule bekymret for om vi skulle rekke aa vaere i La Ceiba, Honduras den 10., som vi hadde avtalt med flyveren som skulle fly oss inn i junglen. d hadde vaert altfo kjipt aa komme for seint til d. saa vi bestemte oss for aa komme oss fortest mulig nedover og saa bortover til Honduras. til stor frustrajon kom aldri bussen som skulle ta oss videre, grunnet en ulykke paa veien ble vi fortalt. vi fikk pengene tilbake og ble anbefalt aa ta bussen videre tidlig neste morgen. men d hadde jo ikke vi tid til! saa i hurtig gange marsjerte vi til neste busstasjon i haap paa d beste. der ble vi fortalt at d ikke gikk noen buss, men d var noen som kjoerte lokalminibuss som mente d var veldig lurt av oss aa kjore med de halvveis til den byen vi hadde satt som maal. d var mye bedre enn ingenting, saa etter en kjapp samtale innad i reisegjengen, bestemte vi oss for aa takke ja til tilbudet. D var veldig lurt av skulle d vise seg. etter to timer ble vi sluppet av ved et veldig kosli hostel hvor vi sov i to smaahytter bygd paa stolper. skulle gjerne hatt et par dager der, men med en tanke tidspress hengende over oss bestilte vi en taxi sammen med en amerikansk dame og hennes soenn. taxien vi bestilte hadde kun 5 seter saa vi 4 satt i baksetene med to sekker paa fanget, mens moren og soennen satt sammen i setet foran. d ble to varme og trange timer.
framme i Rio Dolce, etter en mengde forseok av en mindre hyggelig mann som proevde aa overbevise oss om aa kjoere oss oppover elva i baat, bestemte vi oss for aa fortsette aa kjoere lokalminibussen som var d billigste alternativ. og der ble det for alvor trangt. her betalte vi ikke for et sete til neste by, men kun for frakten. vi ble stua sammen som hoener i en kasse. hele 24 personer i en en minivan med 15 seteplasser klarte de aa faa plass til. saa etter ca 3 timer med gjennomvaate klaer av svette kom vi til grensa mellom guatemala og honduras. der hadde vi SELVFOELGELIG mer enn nok penger til aa betrale for oss og satsa paa aa ta en buss videre derfra. d var godt aa vite at vi naa var paa honduransk grunn og garantert ville rekke aa vaere i La CEiba den 10. paa grensa kom jeg i snakk med en hyggelig fyr og da han skulle dra var Lene saa lur at hun spurte han om vi kunne sitte paa til der hvor bussen gikk (som ifolge Lonely Planet skulle vaere 5 min unna med bil). til jubel i forsamlingen viste det seg at han skulle helt til San Pedro som ogsaa var vaart maal, og vi kunne sitte paa helt gratis!!!! saa i stedet for en sliten buss kjoerte vi en behagelig bil med hyggelig selskap. hadde mamma vaert med paa den kjoereturen hadde hun vel gaatt av etter 500 meter, for jeg skal si d gikk radig for seg og enkelte oeyeblikk foelte jeg at jeg var med i filmen the Fast and the Furious. men var kjaere kamerat hadde full kontroll(?) og vi kom oss til busstasjonen hvor vi tok bussen videre til La Ceiba. og for en buss! d var luskusbuss med stor L! Doer inn til sjaafoeren, egen bussvert, gratis snacks og drikke og skikkelig sikkerhetskontroll (de tok til og med bilde av psasjerene!). saa i gaar kveld kunne vi puste lettet ut, maalet var naadd og d med to dagers margin:)
saa naa bor vi paa et veldig deilig hotell med svoemmebasseng og har et
par rolige dager uten reising. vi har ogsaa faatt ordna transport tilbake til Cancun, Mexico som ogsaa har vaert et lite uromoment for oss. og imorra drar vi inn i jungelen! halvannen timers kjoretur i smaafly blir en stor opplevelse. og d blir veldig goey aa treffe de norske der inne og se hvordan de og de innfoedte lever:)
d skal vaere sagt at vi har vaert utrolig heldige saa langt. alt har, til slutt, ordna seg meget, meget greit for oss. og jeg skal si dere at gaar ikke paa flaks, men det at vi har en god og mektig Gud i ryggen. hvilken lykke!
haaper d staar bra til med alle dere der hjemme!
*tonje*
Subscribe to:
Posts (Atom)
